Direktlänk till inlägg 29 maj 2023

Språket er likeglad med de historiske forhold

Da jeg gikk på folkeskolen, hadde vi to keivhendte (1) gutter i klassen. Skjønnskriftbøkene deres så sant å si riktig grisete ut. Vi skriver jo fra venstre mot høyre, og den ordningen er meget upraktisk for keivhendte. Til gjengjeld var de to klassekameratene noen racere i ballkast!


Førti år etterpå fikk jeg vite av en venninne at det var hjerte- og hensynsløst å kalle Rolf og Kjell for keivhendte, det var diskriminerende ordbruk, grensende til mobbing. Venstrehendt skulle det hete.  Dermed skulle livet bli lettere utholdelig for dem som var skapt sånn.


Da den tid kom at jeg kunne stå på hodet i etymologiske ordbøker, forstod jeg at min rigorøse venninne hadde rett på ett punkt: Forleddet i keivhendt betyr opprinnelig ’feilaktig, klønete’. Altså får vi se og kvitte oss med ordet keivhendt, det er diskriminerende!


Men saken er at språket er prinsipielt likeglad med de historiske forhold. Fedreland er ikke bare fedres land, morsmål er ikke bare mors mål; forbrødring handler ikke bare om brødre. Keivhendte folk er ikke nødvendigvis noen klønemakere. At de er keivhendte, betyr bare at de skriver med venstre hånd, med keiva, som det heter.


Og så ryktes det nå at noen programmakere i NRK har fått på pukkelen fordi de har talt om hvite og brune barn. Det er nemlig politisk ukorrekt å snakkke sånn. Og i Aftenposten julaften er en lege med polsk navn misfornøyd med at ordet «polakker» brukes  om dem som har polsk pass. «Kognitiv redaksjonell dissonans», påstår han – hva nå det skal bety.


Kritikerne mumler sitt mantra om at «språk er makt», og at ordbruken her innebærer et skjendig overgrep mot de grupper som omtales.


Eufemiserende øvelser

 

Men her er man blitt for het i toppen. Noen barn har rødt hår, andre har svart hår – jeg vet ikke hva som rangerer høyest, men la oss anta at rødhårete gjør det. Dermed kommer de svarthårete i klemme, og især hvis de utgjør et mindretall.  Da må man sette i gang med språklige eufemiserende øvelser av den typen vi etter hvert kjenner så godt: krøpling, invalid, vanfør, bevegelseshemmet, handicappet – bort med ordene! Og i USA – det er derfra alt kommer– skal man ikke si blind, det skal hete visually impaired!


Sett så at man bestemte seg for at brune barn er en frase som må unngås. Sett videre at man fant opp en splitter ny betegnelse med samme referanse, men med mer behagelige konnotasjoner.


Men slike språklige manøvrer – i likhet med eufemismer av typen evneretardert og innsatt i stedet for henholdsvis evneveik og fange – har neppe noen varig effekt på virkeligheten. Språkaktivister med politisk korrekt sinnelag  har overdrevne forestillinger om språkets muligheter til å påvirke verden. Man forandrer ikke virkeligheten ved å bytte språklige etiketter på foreteelsene.


Generell semantikk

 

En retning innenfor amerikansk lingvistikk som ble kalt generell semantikk, hadde i sin tid (1960-årene) vind i seilene. Den er især knyttet til den amerikanske lingvisten  S.I Hayakawa (professor i engelsk).


Talsmennene for denne retningen (i vitenskapelig sammenheng helst kalt Sapir-Whorf-hypotesen etter de amerikanske språkmennene  E. Sapir og B.I Whorf) omtales også som teorien om lingvistisk relativitet.


Retningens talsmenn så for seg at at språket hadde makt over tanken. Det til kjedsommelighet populære slagordet «språk er makt» har sin forankring i de kretser.


Men den sterke versjon av hypotesen om språkets makt over tanken finner i dag svak støtte i forskningen. (Jf.  Ingrid Björks  doktoravhandling  «Relativizing linguistic relativity» (Uppsala 2008).)


Forandre verden med ord?

 

Det er for lettvint å tro at mange av de fordommer som vanskeliggjør et friksjonsfritt samvær mellom mennesker, kan fjernes ved språklig hygiene og semantisk opprydning. Den idé at språkets kategorier bestemmer vår livsorientering, er således høyst diskutabel.


At svenskene refererer til människa med hunkjønnspronomenet hon, påvirker neppe likestillingen, og det gjør heller ikke finnenes bruk av det kjønnsnøytralt hän i tredje person entall.


Det rareste er at aktivistene  tror at de skaper verden med ord. De kan framføre for fullt alvor at ord som tigger og  innvandrer skaper riktige tiggere og innvandrere.


På departementalt hold ble det i sin tid utarbeidet  lister over «forbudte» ord.  Jeg samtalte i sin tid i et NRK-studio med toppolitiker og språkaktivist Hadia Tajik i sakens anledning (hun kom senere til å innta en framskutt posisjon i Arbeiderpartiet; ved vårt studiomøte var hun som statssekretær meget aktivistisk og offensiv  i sin holdning).


Om jeg forstår aktivistene rett, er det viktig å følge prinsippet «person først» og gjøre egenskaper til en bisak; det skal ikke være korrekt å bruke en døv, det skal hete  person med nedsatt hørsel. Men slike klumsete omskrivninger kommer til uttrykk bare ved  uønskede egenskaper. Vi sier eksempelvis et geni, ikke en person med geniegenskaper.

 

Kongen vil ha en semantisk opprydning

 

Kong Harald skal i en nyttårstale ha gjort gjeldende at han vil «ha bort betegnelsen ’samfunnets svakeste’ om rusmisbrukere», leser jeg.


Der har vi den igjen, denne overtro på at manipulering med ord skal forandre virkeligheten. Legg merke til at kongen sier at han vil fjerne betegnelsen samfunnets svakeste – underforstått: Hvis undersåttene er lydige og foretar de filologiske justeringer som monarken foreslår, får denne utsatte gruppen bedre levekår.


Slik skjer gang på gang, altså  at man ved verbal triksing og semantisk sanering tror å fremme deres sak som man mener å hjelpe. Hos oss har den oppfatning altså også nådd kongelig nivå.


Velmenende språkaktivister har høylytt gjort gjeldende en fordømmelse av tradisjonelle ord og uttrykk av typen neger, sigoyner, eskimo, innvandrer, ikke-vestlig. Parolen er at disse uttrykkene må forbys helt og holdent. Bort med dem!


En kjent norsk forfatter (Tove Nilsen) har tatt til orde for å forby ordet legning lånord fra svensk) , fordi det angivelig  diskrediterer folk med homoseksuelle tilbøyeligheter.


Vi har i årtier kunnet være vitne til et verbalt eksperiment: I Øst-Tyskland (DDR) skulle innbyggerne tiltale hverandre med Genosse (kamerat). Østtyskerne ble ikke derved mer kameratslige, og ordet kamerat døde hen 9. november 1989.


Tilbake til kong Harald. I sin nyttårstale sa han også: «I realiteten er noen av dem [= de som blir omtalt som ’samfunnets svakeste’] de sterkeste blant oss.»


Her kan jeg ikke motstå fristelsen til å bryte ut på tysk: wie beliebt?

 

 Kongens diktum høres unektelig tiltalende ut, men unnskyld, skal det virkelig være lov å snakke om «de sterkeste blant oss»? Hvis det finnes noen som er sterkere, må de være sterkere enn noen andre, som altså er svakere.

Har kongen ombestemt seg? Kan vi likevel snakke om at noen er svakere?


Medkjensle med folk som har det dårligere stelt enn flertallet, er fra alle synspunkter sett sympatisk. De som har det vondt, kan trenge vår støtte. Men verken kongen eller vi andre bør klynge oss til den forestilling at manipulering med ord gjør synderlig fra eller til.


 Ordet lesbisk er krenkende

 

Politisk korrekte mennesker har som nevnt fått for seg  – og fått flertallet med på – at ord som neger, sigøyner og eskimo er krenkende og snarest mulig må byttes ut (med hhv. afroamerikaner (hvis vedkommende bor i USA), inuitt og rom).


Slike reformatorisk innstilte mennesker har stor tillit til språket: De tror at dersom vi bytter språklige etiketter på utsatte grupper, vil vi unngå diskriminering og annen styggedom.  Pippi får ikke lenger ha noen negerhøvding til far. Og Thorbjørn Egners Hoa får ikke være en liten hottentott.

 

På dette område skjer tingene fort. I disse dager er det kommet et nytt tilskudd til denne gruppen av forbudte ord: lesbisk.


På den greske øya Lesbos mobiliserer den innfødte befolkning mot bruken av  lesbe og lesbisk.  Øyboerne har sett seg lei på og kjenner seg krenket over at homofile kvinner omtales som lesbiske,  og krever at betegnelsen bare skal brukes om dem som er barnefødt på Lesbos.


Forleggeren Dimitris Lambrou, som står i spissen for aksjonen, hevder at den gjengse betegnelsen lesbisk er en krenkelse av menneskerettighetene til de 100 000 innbyggerne på Lesbos.


En innrømmelse

 

Ord inngår i en sammenheng, og i mange kontekstuelle forbindelser kan ordene ta farge av omgivelsene.  Hvis disse forbindelser tegner et frastøtende bilde av virkeligheten, kan ubehaget smitte over på ordene og gi dem forbudt-stempel. Slik som ved neger eller «n-ordet», som man sier nå.


Jeg gikk på gymnaset i 1950-årene, og vi hadde Sigurd Høsts «Verdenshistorie» (1939) som grunnbok i historie. På tettrykte sider leste vi  om spaniernes og portugisernes ekspansjon i Amerika og deres møter med «de ville» i den nye verdensdelen:


«Sølv og gull var det mye av i disse nye landene. Portugiserne og især spanierne trodde derfor at det var unødvendig å arbeide i denne nye verden. Men for å dyrke bomull, sukker og tobakk på plantasjene sine måtte de ha arbeidere. De prøvde da å få indianerne til å arbeide for seg som slaver. Nå dugde ikke indianerne til strengt arbeid. Da fant en menneskekjærlig munk på å hente negrer fra Afrika, for å skåne de svakere indianere. Således oppstod negerslaveriet i Amerika.


Oppdagelse av Amerika og sjøveien til India fikk store følger. Rikdommen i Europa vokste umåtelig, nye varer og nye planter ble utbredt. Byene ble enda rikere enn før.»  


 Språkets natur

 

Vi samler noen tråder: Det er språkets natur at  ordene beholdes uendret mens tingene forandres og de forhold som ordene opprinnelig betegnet, opphører å eksistere. Et viskelær er ikke av lær, et drikkeglass kan være av plast, og et frikvarter kan vare i ti minutter. En mordbrann og et justismord behøver ikke å innebære at noen blir drept.


Språket er prinsipielt likeglad med de historiske forhold. 


På feministisk hold kan det bli oppfattet som et nedrig mannssjåvinistisk overfall at substantivene  hysteri, hysteriker og adjektivet hysterisk opprinnelig rommer et gresk ord for livmor. De gamle grekere må ha ment at ordet var et kvinneord. Det passet på sinnssyke eller mentalt oppjagede kvinnfolk og neppe på mannfolk. I vår opplyste tid vet vi bedre. Hysteri betyr ikke det samme som før. 


Altså: Ord betyr det de betyr, og hva vi lar dem bety. Hva de engang har betydd, er likegyldig.  For øvrig kan vi gjøre med dem hva som passer oss.


Finn-Erik Vinje

 

(Texten ursprungligen publicerad den 17/5 2023 i Finn-Erik Vinjes blogg)


Denna nätdagbok är knuten till nätverket Språkförsvaret)



1)  Anmärkning från webbansvarig:  Keivhendt betyder alltså vänsterhänt. Jag försökte hitta ett motsvarande, nedsättande uttryck på svenska, men misslyckades. Det är möjligt att det finns i någon svensk dialekt. I så fall vore det intressant att få ta del av den informationen. ”Keiv” är besläktat med ”skev”.

 
 
Ingen bild

Observatör

29 maj 2023 21:07

ChatGPT svarar på frågan om det finns en synonym till vänsterhänt:

”Ja, en synonym till 'vänsterhänt' är ’sinistral’. Båda termerna används för att beskriva personer som främst använder sin vänstra hand för att utföra uppgifter och aktiviteter. Ordet ’sinistral’ kommer från latinets ’sinister’, som betyder ’vänster’. Det används oftare inom vetenskapliga och tekniska sammanhang.”

Ordet ”sinister” har oklart ursprung i latinet:

“sinister (adj.)
early 15c., sinistre, "prompted by malice or ill-will; false, dishonest, intending to mislead," with suggestion, report, etc., from Old French senestre, sinistre "contrary, false; unfavorable; to the left" (14c.), from Latin sinister "left, on the left side" (opposite of dexter), a word of uncertain origin. Perhaps meaning properly "the slower or weaker hand" [Tucker], but Klein and Buck suggest it's a euphemism (see left (adj.)) and connected with the root of Sanskrit saniyan "more useful, more advantageous." With contrastive or comparative suffix -ter, as in dexter (see dexterity). (Från https://www.etymonline.com/word/sinister)

 
Ingen bild

J.Wik

31 maj 2023 17:11

Hej!

Jo, liknade uttryck för vänsterhänthet finns på flera håll i Sverige. Jag känner till "tjevhänt" i Västergötland och "skevhänt" i Dalsland. I min födelsebygd, västra Värmland, finns (fanns) ""tjephänt". Alla tre exemplen har, förmodar jag, med adjektivet "skev" att göra. I början på 1950-talet hörde jag ofta ordet "tjepa" för vänster hand i Arvika. En pojke kallades för "Tjepa" och var en hejare på att kasta boll med vänster hand högt över den flera våningar höga läroverksbygnnaden.

"Kajhänt" har uttrycket varit söder ut i Landet.

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
   Spamskydd  

Kommentar

Av Nätverket Språkförsvaret - Torsdag 28 mars 08:00

Universitetsläraren rapporterar:   ”En utgångspunkt för den norska regeringens handlingsplan är att mer undervisning sker på engelska och att det i vetenskapliga publikationer har skett en kraftig nedgång av det norska språket i förhållande...

Av Nätverket Språkförsvaret - Onsdag 27 mars 08:00

Som många noterat har service på restauranger i Sverige förändrats de senaste 10 åren. I de större städerna stöter man ofta på personal som knappt kan svenska utan bara engelska. De verkar intalade att alla svenskar gärna pratar engelska.   När...

Av Nätverket Språkförsvaret - Tisdag 26 mars 12:00

Stefan Lindgren skriver på Facebook:   ”Läs Cronemans krönika i DN från 16/3. Jag håller helt med honom, även om han är 30 år sen med dessa insikter.   Och har man väl sagt A måste man säga B. Det är sjukt att svenska högskolelärare ska...

Av Nätverket Språkförsvaret - Måndag 25 mars 13:00

I artikeln ”Den nordiska språkgemenskapens kris” skriver Samuel Larsson inledningsvis:   ”Den eviga frågan om hur väl danskar och svenskar förstår varandras språk har blivit aktuell igen. Frågan är ju lika gammal som Öresund o...

Av Nätverket Språkförsvaret - Söndag 24 mars 08:00

Söndagens svenskspråkiga sång   Kjell Höglund - Mina vingar   Söndagens svenskspråkiga dikt   Tanken   Tanke, se, hur fågeln svingar under molnet lätt och fri; även du har dina vingar och din rymd att flyga i.   Klaga ej, att du v...

Presentation

Omröstning

Är älvdalskan ett språk eller en dialekt?
 Älvdalskan är ett språk
 Älvdalskan är en dialekt
 Vet inte

Fråga mig

142 besvarade frågor

Kalender

Ti On To Fr
1 2 3 4 5 6 7
8
9 10 11 12 13 14
15
16
17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31
<<< Maj 2023 >>>

Tidigare år

Sök i bloggen

Senaste inläggen

Senaste kommentarerna

Kategorier

Arkiv

RSS

Besöksstatistik

Säg hellre!

Irriteras du av ett onödigt engelskt lånord och kan föreslå ett ersättningsord?  Skicka det i så fall till ersattningsordet@sprakforsvaret.se.  Om granskningsgruppen tycker att det är ett bra ord, belönas du med "Svenskan - ett språk att äga, älska och ärva" och ordet förtecknas också i avdelningen "Säg hellre!"

Blogtoplist


Skapa flashcards